Støttet av Norsk Kulturråd og Kulturetaten. Åpningstider: Ons - søndag 12 - 16. ​Rådhusgata 19, ​Anatomigården 0158, Oslo

Oppsummert


MAI

Endelig gode nyheter — Det kommer over 60 nye atelier på Romsås!

Ateliersituasjonen:

Kulturbyråd Anita Leirvik North foreslår i revidert budsjett å sette i stand atelier på Romsås senteret med innflytting i starten av 2025. Bygget vil kunne erstatte «en stor del» av de 150 atelierene som har blitt borte. Atelierene vil etter planen utlyses sammen med 11 nye atelier på Veterinærhøgskolen høsten 2024, som er nok en god nyhet. 

Romsås senter er ikke like sentralt som Ila og Myntgata, men T-banestasjonen går rett inn i bygget, i funksjonalistisk stil av arkitekt Håkon Mjelva fra 1975. 

Satsingen på nye atelier har kommet i stand etter mye press fra BO og UKS, med hjelp fra blant andre Mehmet Kaan Inan (H), som var med på å få ateliersaken inn i Hammersborgerklæringen til Høyre og Venstre. Dette er endelig gode atelier-nyheter og vi oppfordrer alle til å søke!

Det er dessverre noen dårlige nyheter også: det kan være kunstnerne på Kirkeristen må ut. Bygget har lenge vært i forfall og noe må gjøres. Byrådet ønsker å selge. BO prøver å bidra til en løsning for de 14 kunstnerne.

Vi har i tillegg bedt North følge opp hva som skjer med Ila pensjonat, som så vidt vi forstår, ennå står tomt.

En gruppe studenter har opprettet en solidaritetscamp for Gaza utenfor KHiO. BO har stilt seg bak deres krav til skoleledelsen.

Fagprat:

Norge, Spania og Irland anerkjente Palestina som stat, men Nasjonalmuseet vil ennå ikke vise støtte. På den internasjonale museumsdagen 18. mai samlet mange seg foran museet i solidaritet med det palestinske folk.

Flere ansatte skrev i Aftenposten at «I 2024 avviser museumsleiinga forslag til programmering og formidling som kan tolkast å vere relevant på noko vis for folkemordet på Gaza eller tilhøyrande ytringsfridomsproblematikk.»

Ingrid Røynesdal og styreleder holdt på sitt og svarte på kritikken, samt BOs kronikk i Aftenposten, med en kort, retorisk slappfisk: «Vår rolle er å være et museum for alle». 

Museet satset heller på den første store Mark Rothko-presentasjonen «ikke bare her til lands, men i hele Norden» og inviterte sønnen til Rothko, pengesterke Christoffer, for å snakke om utstillingen til pappa. («Vår rolle er å være et museum for Nepo-babyer»!)

«Til sammenlikning snudde museet bare ett døgn etter at det kom sterke reaksjoner på magasineringen av maleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» av Christian Krohg (…) Når det gjelder opprettholdelse av vestlig kunsthegemoni, er altså museet villig til å lytte til sine kritikere», skrev Mariken Lauvstad.

På Khio kunne man finne «seks telt, samt sofa, bålpanne, palestinske flagg og en rekke bannere og plakater med slagord som «All eyes on Rafah». Masterstudent Carmel Alabbasi minte om at «Kunstakademiet i Oslo bidro til å opprette et Kunstakademi i Ramallah i 2007, og de to institusjonene hadde siden et samarbeid i mer enn ti år». Styremedlem i BO, Nikhil Vettukattil, holdt tale om studentenes opprop til bachelorstudentenes avgangsutstilling. BO har stilt seg bak KHiO-studentenes krav til skolen i forbindelse med det pågående folkemordet i Gaza.

«For at kunsten skal kunne redde oss, må det legges til rette for det. Økonomisk ja, men også ved å sikre de stemmene som risikerer alt for at kunsten kan leve» skrev Safemuse i Klassekampen.

«For å vedlikeholde et levende, dynamisk og mangfoldig kunstfelt, er det kritisk viktig at de mindre og mellomstore kunstinstitusjonene mottar nødvendige ressurser og anerkjennelse i tiden framover», skrev Cecilie Nissen.

I Oslobudsjettet settes 30 millioner av til å redde Oslo Nye Teater, mens 9 millioner ble foreslått til å realisere Lars Rambergs pest-monument på luftetårnene i Bjørvika, som vant konkurransen tilbake i 2008, men som Vegvesenet ikke ønsket å støtte.

TVUNGEN SPESIAL: KUNSTSILO

Opposisjonelle Åsmund: I en tid hvor kuratoren stadig mister sin opphøyde genistatus, er det bra noen tør å sette foten ned og erklære seg suveren.

Den selvopptatte kurator:

Kunstsiloens første utstilling «Nordiske lidenskaper» ble kuratert av Åsmund Thorkildsen, og handlet om Åsmund Thorkildsen. 

«Steinar Gjessing har ikke vært med i den prosessen. Nordiske lidenskaper, slik du får se den nå etterpå, er mitt verk», sa Thorkildsen til Kunstavisen. Han påstår at «Utstillingen er å sammenligne med et gesamtkunstwerk og er et veldig tydelig visuelt statement fra meg», i det han gjentatte ganger kaller «min utstilling». 

(😩 🎵I want a gesamtkunstverk — ALL BY MYSEEHEELF!🎵😩)

Kunstsilo er bygget på alles lepper!

Kritikerbonanza:

CNN trakk frem Kunstsilo som et av verdens ti mest betydningsfulle nybygg i 2024, Financial Times kåret Kunstsilo til en av verdens fremste destinasjoner i 2024, før «Forbes anbefalte Kunstsilo som reisemål». Og når de internasjonale mediene kommer, tar norske medier av: «Nicolai Tangen er ikke spedalsk», for «Penger har ikke noe med dette å gjøre» det er bare «En rik mann med god smak» som «Fikk klar beskjed fra kona» og som klart «Får mye mer ut av pengene sine enn Fredriksen søstrene» og da, ja, «Da eksploderte Kunst-Norge» for selv «14-åringen fikk besøke Kunstsilo før åpningen» nå som «Siloslaget, en historie om korn, krangel og kunst» er over kan det være «mulighet for at kritiske kristiansandere velvillig spiser hattene sine», men sannsynligvis ikke, for «Da Subjekt ba om budsjettet, hyret Kunstsilo advokat». Uansett kom NRK med den virkelige sjokk-nyheten: «Studenter lagde modell av en kunstsilo i 2006» (!!!)

Kunstsilo er «et museum for og av boomers», mente Andreas Breivik, mens Dagbladet fokuserte på skitne rammer og hullete lerret. «Kunstekspert Cornelia Svedman sier hun aldri tidligere har observert noe slikt på et museum i et i-land».

Fritt Ords Knut Olav Åmås synes det er kjipt at nordmenn er så kritiske til smøring.

«Den norske kjipheten»:

Direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås’ kronikk i Aftenposten, «Jeg kaller det den norske kjipheten», påsto at det er typisk norsk å prøve og ta knekken på store, nyskapende ideer med «en smålig holdning som går ut på å undergrave og stoppe ambisiøse ideer med alle midler».

Stopp en halv, sier vi! 

Åmås’ påstand til forsvar for Kunstsilo er at vi i Norge synes det er «utenkelig at private krefter kan ha andre mål enn å berike seg selv» og viser til Kistefos og Ekebergparken. Debatten om Kunstsilo har vært så «giftig» at Åmås lurer på om noen vil orke å ta sånne initiativ igjen. «Jeg er ikke sikker på det», avslutter han med en melankolsk pekefinger. 

Trine Skei Grande påsto på lignende vis at oppstyret rundt Fredriksen-søstrene ville skremme rike fra å sponse kunst (at to i styret i Nam var nære kollegaer av Fredriksen og ikke meldte seg inhabil, var derimot uproblematisk). Samtidig lot hun seg invitere av Tangen til «en veldig spesiell kunstmiddag» med Jamie Oliver på «stjernekokkens utrolig flotte nye hovedkontor» i London. Kort etter bevilget regjeringen 175 millioner i støtte til byggingen av Kunstsilo. Arvid Grundekjøn, som tidligere var ordfører i Kristiansand og solgte tomten til Kunstsilo, fikk låne Tangens luksusyacht. 

Det er saftig smøring Åmås ber allmennheten overse. 

Han kritiserer «groteske» eksempler på dårlig prosjektstyring og store kostnadsoverskridelser i det offentlige og spør: Hvor tror vi verdiskapingen skjer i dette landet? I direktoratene og kommuneadministrasjonene? Vi kan spørre tilbake: Hvor tror Åmås korrupsjon skjer i dette landet? 

Åpen debatt og hard kritikk er del av en legitimeringsprosess som blant annet kan være med på å belyse korrupsjon og inhabilitet. Åmås’ klagesang på vegne av misforståtte milliardærer som har fått sine prosjekter realisert med statlig støtte, passer dårlig til en direktør for Fritt Ord.

For å si det i den folkelige tonen Åmås legger seg på: Å avskrive legitim kritikk som kjip, er ikke schpaa Knut-O!

Pahle Bjerke lot seg positivt overraske, for deretter å skuffes av årets festspillutstilling.

Kritikk:

«Ett av verkene er så sterkt at resten av utstillingen blir overflødig» mente Mona Pahle Bjerke og ga terningkast 4 til Toril Johannessen Festspillutstilling «Avskrekking og beroligelse» på Bergen Kunsthall. Selv for Bjerke er dette en øvelse i bittert skryt. Hun løfter først Johannessen som en «anerkjent kunstner vist på viktige mønstringer som for eksempel Documenta». Men så får vi vite at «personlig opplever jeg kunstner­skapet hennes som kjølig, utilgjengelig og teoritungt». Ny snuoperasjon: «Kunstneren tar fatt i mange spennende problem­stillinger», men så huff, «kommuniserer ikke så bra rent visuelt». (Osv går det! Pahle på Pahle!)

Kunstavisen lanserte artikkelserien «Outsider Art – en undersøkelse av kunst produsert i randsonene». «Kanskje det er selve begrepet outsiderkunst som må vike for å åpne opp kunstfeltet og få utsiden inn», skrev Geir Haraldseth.

«Om dette høres ut som disposisjonen til en oppgave til Vg3 er det en opplevelse som følger utstillingen gjennom. Det betyr ikke at kunsten er dårlig» skrev Arve Rød om «Atlanterhavet» på Henie Onstad.

Tommy Olsson mente at «Offentlige institusjoner bør kappes om å få kloa i Sigrid Voll Bøyums fontene» på Knust i Trondheim.

Vaginal Davis utstilling på Moderna Museet gjorde inntrykk på Tiril Flom, så vel som Jesper Eklund i Kunstkritikk, som mente at «Hennes megalomani riskerar att stöpa om besökaren i grunden».

OCA trenger ca$h.

Raskt oppsummert:

  • Hva er det norske myndigheter gjør, når de stenger alle russiske opposisjonelle kunstnere og forskere ute av landet?» spurte kurator Ekaterina Sharova, før Russiske borgere ble nektet å reise inn i Norge som turister eller for andre ikke-essensielle formål fra og med 29. mai

  • «Støres forlover sitter i styret — Astrup Fearnley kan få milliarder av staten», skrev DN. Høsten 2022 ble det kjent at regjeringen, med Støre i spissen, hadde kjøpt den store landbrukseiendommen Meraker Brug til 2,6 milliarder. Staten bød ca en milliard kroner «mer enn det andre interessenter var villige til å betale. Det var to stiftelser tilknyttet Astrup-familien som solgte bruket, og hensikten med salget var å skaffe midler til drift av Astrup Fearnley-museet. I styret sitter Knut Brundtland, som er en av Støres nærmeste venner.»

  • OCA vil ha mer penger, så de kan dele ut mer penger

  • Kulturytring Annuale ble arrangert av NOKU

  • British Museum kjøpte inn flere tegninger av Sverre Malling som vil vises i en oppkommende utstilling

  • HBO har hyret Kristoffer Borgli til å regissere tv-serie, meldte Subjekt

  • Kunstprosjektet Roseslottet skal på Norges-turné i 2024. Regjeringen lover 3 millioner i revidert budsjett

  • Skog Art Space «er ikke et tradisjonelt galleri, men en forening som hadde sin første utstilling høsten 2022» skrev Bjarne Asp

  • Det var markering av kvensk og skogfinsk kultur i Oslo 3.-4. mai

  • Sverre Bjærtnes åpnet solo på Vestfossen, og fikk med seg Fredrik Værslev. «Tittelen på det nye kjempeverket er «Lakseskatten» og er et slags portrett av Norge», sa Bjærtnes. «Selv tjente han en slant på kjøp og salg av nettopp lakseaksjene Salmar og Mowi», skrev Kapital. «I 2019 ble Bjertnæs tildelt Statens 10-årige arbeidsstipend. Han valgte selv å si det fra seg året etter. – Jeg greide meg for godt på egen hånd. Stipendene er få og livsnødvendige for mange andre kunstnere»

  • Lakse-arvingen Gustav Magnar Witzøe (31) dukket opp på Met-gallaen i New York — som en Versace-laks

  • «Stikkordene i flertall er atelier, verksted og arbeidsfellesskap», sa Nina Guzman Toft som har initiert nye atelier i Lier kommune

  • «Når det nå er håp om at fornuften seirer og det merkverdige teaterforslaget på Tullinløkka havarerer, bør Nasjonalgalleriet forbli i museumssfæren. Bygningen er bygget for å huse billedkunst og må ikke miste kontakt med sin historie» skrev Ulf Grønvold

  • Direktøren i KORO blir direktør i Bergen Filharmoniske Orkester

  • Tidligere direktør for Bergen Kunsthall, Axel Wieder, er oppnevnt som direktør for Berlinbiennalen

  • 30. mai åpnet Kunstbokmessen B*stard

  • NRKs ga oss historien om Maximus, «14-åringen har tent ein halv million kroner på kunsten sin». (Fredrikstad blad allerede vinteren 2023: «Maximus (14) selger kunst for 20.000 kroner»). Men hvorfor skal 14-åringens kunst dømmes i kroner og øre allerede i overskriften? Mulig fordi det var «bestefar og biletkunstnar Ole Dørje som lærte Max å teikne» på Soli bruk. «Her driv faren, onkelen og bestefaren eit kunstgalleri». Maximus har vært i 25 land for å «besøke fancy restaurantar og cocktailbarar»

  • Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst

  • Oppfølger: Over 1000 av Damien Hirsts’ prikkemalerier er datert til 2016, men produsert seinere

  • Den norske filmen «Armand» vant prisen for beste debutfilm i Cannes, regissert av Halfdan Ullmann Tøndel, barnebarnet til Liv Ullmann og Ingmar Bergman

  • Norske medier nyter den beste pressefriheten i verden, viste pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser (RSF)

  • NRK kunne fortelle at «Kunstner Jonathan Yeo har malt kong Charles omgitt av røde toner», et portrett med kongen og en sommerfugl som har fått slakt i The Guardian

  • Frank Stella gikk bort

  • Kunstner Deborah De Robertis sprayet «MeToo» på Gustave Courbet’s 1866 «L’Origine du monde»

Peala Piagos «Weaving Voices» er en av sommerutstillingene på Kunstnernes hus.

I Oslo:

FOLK SOM ELSKER KUNST av Anna Daniell på Oslo kunstforening — FORMAT viste Pauliina Pöllänen, Siri Berqvam og Ebbe Arneberg — Marta Perovic «Don’t cry for me Kristiania» at Royal Flush Gallery — «From Light to Matter» Mari Ulland & Per Hess på Skog — «Hothouse Flowers» Gabriel Alonso og Nikhil Vettukattil på Podium — «Hurvin Anderson: Salon Paintings»på Kistefos — «Kandinskij. Inn i det ukjente» på Nam — Øyvind Sørfjordmo på Galleri Brandstrup — Fotografiens hus viste «Mom/Wow/Mom» — «Piss og kanel» på Kôsk — Hanna Hansdotter på QB — «Mark Rothko. Malerier på papir» på Nam, samt «Mamma Andersson. I Kandinskijs fotspor» — Kunstverket med Marianne Heske — MUNCH med «Jordsvingninger» — Sverre Bjertnæs på Vestfossen Kunstlaboratorium — Galleri K viste «The Bearable Lightness of Being» av Steinar Jakobsen — Sommerutstillingene på KH med «Weaving Voices» av Pearla Pigao og «Do You Hear That Whistling Sound?» av Maia Urstad — Crispin ­Gurholt: «Drivhuset» på Buer — Fredrik Thorsen & Anja Tveiterås «I’m sorry if my disability causes you any inconvenience» på ROM for kunst og arkitektur — Femtensesse viste «Fluene får øye på oss i det høye gresset» — Gabriella Göranssons «Allodium og Grønt Mylder» på Mellomrommet Sagene — «Vandrende is» med Ole Buenget på Galleri TM51 — Juniutstillingen på Kunstnerforbundet — Kari Adora Hauge på Galleri Sagene Kunstsmie — K4 med «Beneath the eyelids, a river» av Patricia Carolina.

 

Cecilia Jiménez Ojeda og Andrea Galiazzo har åpnet hver sin soloutstilling på BO. Her fra Ojedas utstilling Dagbok I.

Tilbake til BO:

Etter en tur på den andre siden av Atlanteren, er vi endelig tilbake i fagre Oslo. Her har vi åpnet to soloutstillinger: Andrea Galiazzos Twelve months og Cecilia Jiménez Ojedas Dagbok I. 

Med utgangspunkt i ulike materialiteter og referanser, dveler både Jiménez Ojeda og Galiazzo rundt spørsmål knyttet til temporalitet, minner og livets forgjengelighet. Utstillingene vises til og med 30. juni.

Ellers nærmer sommeren seg med stormskritt, og nok en gang har vi lånt ut lokalet til Oslo City med eminente Hedda Grevle Ottesen i spissen. Denne gangen akkompagnert av kunstner og kurator Lina Knudsen – mer om dette i neste nyhetsbrev!

I mellomtiden: god juni!

Søknadsfrister:

  • Kulturrådet, kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling, 4. juni
  • Kulturrådet, prosjektstøtte til kunstnere i etableringsfasen, 4. juni
  • Kulturrådet, prosjektstøtte visuell kunst – kunstnere, 4. juni
  • Kulturrådet, prosjektstøtte visuell kunst – visningssteder, 4. juni
  • KORO, kunstkonsulent til Kvernevik bydelshus, 12. juni
  • KORO, kunstkonsulent til Haukåsen skole, 26. juni
  • KORO, kunst til sentrumsbygget på Dyrøy, 31. juli