Støttet av Norsk Kulturråd og Kulturetaten. Åpningstider: Ons - søndag 12 - 16. ​Rådhusgata 19, ​Anatomigården 0158, Oslo

Oppsummert


JANUAR

Nesten alt som kunne bli sagt om Nerdrum-familien ble sagt i januar. Vi er i hvert fall helt figurativt utpult! 

Driver Nerdrum med klassisk kunst eller er han postmodernist? 90-tallet ringte, de vil ha debatten sin tilbake.

Ateliersituasjonen

BO var på møte med kulturbyråden 13. januar. Der ble vi forsikret om at det arbeides for flere subsidierte atelier, med mål om å toppe antall atelier under de rødgrønne. Vi etterspurte flere sentrumsnære tilbud og bedring av forutsigbarheten. Vil de lytte? Vi presser på til neste budsjettsfremlegg.

NBKs Geir Egil Bergjord var i ilden mot Vebjørn Sand i Dax18.

Klassisk klage

Vebjørn Sand følte seg ekskludert og hatet hardt på BKHs kunstavgift i Aftenposten. Han mente figurativ kunst ble ekskludert av den «privilegert stipend- og utsmykningsadel». (Dagen derpå skrev Aftenposten om Frode Lillesundts klassisk figurative monument av dikterpresten Petter Dass, støttet av det offentlige med 6 millioner. Også han mente at «det klassiske formspråket er blitt veldig tilsidesatt») 

NRK fulgte opp, og NBK møtte Sand i Dagsnytt 18 (med noen Ringenes Herre sverd i bakgrunnen!)

BOs svar kommer i Aftenposten med «Akk og Vebjørn Sand!» hvor vi skriver at «I sin kronikk maler Vebjørn Sand kunstnerpolitikken i så brede strøk at detaljene blir borte og det meste blir ensfarget».

Som en overraskelse likte William Heimdal Sands kronikk dårlig, og syntes Sand burde slutte å syte, før han oppfordret klassisk figurative kunstnere til å organisere seg.

Det likte Astri Tonoian ennå dårligere og eskalerte fort og kraftig med «Du fortjener ris på den lille, bortskjemte stumpen din!», der hun mente at Heimdal «sutrer over andres såkalte sutring». Da angret Heimdal. «Jeg angrer på hvordan jeg har ordlagt meg om det klassisk figurative miljøet». (Det er duket for baluba!)

Til tross for en blomstring i turistnæringen i 2024, må kulturlivet i den forhenværende kulturhovedstaden Bodø belage seg på kutt.

Fagprat

Den lykkelig blåøyde og kontrære Andreas Breivik påsto at «ryktet om en kunstfientlig tid er overdreven» — «For at det går dårlig med norsk kultur er en ganske pessimistisk påstand. Sjelden har Norge sett en mer offensiv satsing på kunst: Det er museumsfeber i hele landet». 

Så nevner han blant annet Nam og MUNCH, som åpnet i 2022 og 2021. De tvilsomme eksemplene til side — Breiviks ikke-så-kamuflerte klage over at kunstfeltet klager, er vel også en form for klaging — bare en mindre sympatisk én. (Men det er ikke like ille som Tonoian som klager over at Heimdal sutrer over at andre sutrer!)

I Møre og Romsdal ble det vedtatt av Høyre, Frp, Krf og Venstre å kutte i kulturbudsjettet med 1,35 millioner i 2025 og 4,35 millioner i 2026. «Til sammenligning vedtok de samme partiene å øke budsjettet til fylkesveier med hele 100 millioner», skrev MDGs Gro Santi Johnsen i Romsdals Budstikke.

Bodø Europeisk kulturhovedstad 2024 har vært god for turistnæringen, men kulturlivet i Bodø får kutt i støtte i 2025, selv om «Hotellnæringen har hatt en økning på 32 % og det internasjonale reiselivet på 50 %.

I Morgenbladet skrev kulturredaktør Bernhard Ellefsen at «Når kulturlivet blir regnet som det fremste angrepsmålet for de reaksjonære, går for mye av tiden med til selvforsvar for dem som normalt hører til den progressive siden av samfunnsdebatten. Det er forståelig (og dypest sett riktig) at mange velger å holde hverandres hender foran et nedleggingstruet teater, men det er nettopp disse håndholderne som trengs i den større striden».

BREAKING: Norske rikinger nøyer seg ikke lenger med å gi penger til kunst- og kultur. De vil ha lønn for strevet.

Money, Money, Moooooney – Museum

Tradisjonene for private donasjoner til offentlige kunstmuseer (som BO tross inntrykket ikke alltid er i mot) handlet før om å gi gaver uten åpenbar økonomisk vinning (Conrad Langaard, Rasmus Meyers). Men i dag forhandler norske «mesener» både om å beholde eierskap til kunsten de gir, og å få penger for gavene.

Kunstsamleren Erling Neby vil gi vekk kunst for 60 millioner kroner til KODE, med et ganske stort «hvis»: museet må kjøpe kunstsamlingen hans for 60 millioner — for Neby har fått verdsatt de 176 verkene til 120 millioner kroner. Hvis KODE klarer å betale for halvparten innen fem år, får de alle. 

Nok en luguber museumsdeal? Nei, mente Petter Snare: «Vi har ikke planer om å ta dette over driften. Vi må finne sponsorer og støttespillere og partnere». Men Bergens Tidende meldte at KODE har gått i minus åtte av de siste ni årene. (Så nå blir det vel fem av de neste fem også)

Fredriksen-tvillingene vil ikke lenger sponse utstillinger i Lyssalen til Nam, men sponsoravtalen fortsetter likevel. Ingen får vite helt hva som har skjedd. Til Klassekampen kommenterte BO at Nam har latt familien diktere for mye, og at «inntrykket er nå at Fredriksen-familien er halvveis på vei ut. Da kan de like gjerne sparke dem helt ut døra». 

Ragnhild Aamås i UKS uttalte at Kulturdepartementet «bør vurdere om det er en for ustabil løsning». Lars Elton i Dagsavisen og Tidsskriftet museum viste til BO i sine kritikker.

Kunstsilo har kjøpt lite til det de kaller «Sørlandssamlingen» etter at de begynte å forvalte Tanges samling. «Sørlandssamlingen inneholder mye samtidskunst, også fra regionen. For de nålevende kunstnerne på Sørlandet, må dette være problematisk siden Tangen først og fremst kjøper eldre nordisk kunst», argumenterte kunsthistoriker Jorunn Veiteberg som sa at «Det vi ser nå, er en maktforskyvning i norsk kulturliv».

Ifølge Kapital er det 436 milliardærer i Norge, opp fra 40 i år 2000.

Drittgutt, no more!

Death by Nerdrum

(Hopp over dette avsnittet om du er lei av Nerdrum!)

Offerrollen som Odd har groomet parallelt med studentene sine krevde barokke mengder sympati, og fikk en god del.

«Gitt hans kunstneriske betydning, er innkjøpene Samtidskunstmuseet og Nasjonalmuseet har gjort, nesten en vits» mente Bjørgulv Braanen, som til vanlig er politisk kommentator og sjelden ler av museumsinnkjøp, men følte på behovet i januar.

«Jeg tror mange som ser tv-serien om ham og familien hans, vil føle at det er en sterk appell i å tro så sterkt på noe» mente Gaute Brochmann, som selv tror på å tro på ting.

«Jeg synes det er deilig å høre på hvordan Nerdrum skryter sine egne verk opp i skyene. Jeg synes det er helt berettiget. (…) Han vil stå der til evig tid» uttalte Frode Lillesund.

«Slik er det; jeg står og spinner i samtidens slaps, og det er kun deres sønn Ödes arbeidsnever som kan dra meg ut» harselerte Julie Nordby Egeland.

Tommy Olsson skrev at i Nerdrum-serien er «aggresjonen i all vesentlighet rettet mot verden utenfor gården: mot samtida, byrommet og sånne som meg. Mot det de, overraskende historieløst for en så historiebevisst gjeng, sammenfatter som «modernismen» – et buzzord for alt de ikke liker.»

«Inntrykket er at pappa betaler» sa Morgenbladets redaktør Ingeborg Misje Bergem, som omtalte barna til Nerdrum som «nepo-babyer».

Stian Gabrielsen syntes «denne utstuderte 1600-talls-laiven gjør prosjektet deres, om mulig, bare enda mer konsolidert med samtiden de hevder å være på kant med».

Asbjørn Slettemark i Aftenposten poengterer at datteren (som ikke er med i serien) Nora Ceciliedatter Nerdrums «ganske så harde portrett av faren kaster skygger over seriens fremstilling av gården som et idyllisk og artig forsøk på å leve i fortiden».

«Kvinnesynet tilhører også antikken», poengterte Nettavisens Ørjan Greiff Johnsen.

«Det kulturelt-politiske klimaet har på svært kort tid dreid kraftig i mørkeblå retning», mente Hans Petter Sjøli i VG, og postulerte at «Det er Elon, Danby, Ole Asbjørn og Ödes tid nå (…) For én ting kan man si om både den nye høyresiden og de eldgamle Nerdrumene: De har en velutviklet offerrolleforståelse».

«Vi er inne i en reaksjonær bølge rent politisk. En høyrevridd virkelighet med en konservativ lengsel mot en tid som er gått tapt. Det kan være noe der», mente Mona Pahle Bjerke, som med sin egen lengsel etter modernismen selv har vært «der» en stund.

Nerdrum solgte for ca. fem millioner kroner, Melgaard for rundt fire millioner kroner, på duoutstillingen deres på Fineart. (Ka-Ching!) 

Så ble det debatt om det burde være en professor i klassisk kunst på Khio.

Og selvfølgelig: «flere kjendisfamilier vil ha egen serie»

«Renessanse prinsen» William Heimdal kunne samtidig fortelle at han misliker å bli eksponert, men at «Du finn ikkje ein kunstnar i Noreg som ikkje prostituerer seg» (Ikke hjemme hos Heimdalshora i hvert fall!) Beklager. Vi lar resten av debatten ligge.

Hvem er jeg egentlig?

Kvitebjørngate

Bokillustratør Harald Nordberg startet månedens kanskje mest joviale kunstdebatt: at Kittelsens Kvitebjørn i «Kvitebjørn kong Valemon» er en albinobjørn, IKKE en isbjørn!

Seniorkurator på Nam, Ellen J. Lerberg svarte med «Takk til Harald», for å løfte Kvitbjørngate, men kommenterte ikke Nordbergs oppfordring om at museet burde bli «langt mer aktiv når det gjelder å kjøpe inn bokillustrasjoner».

Så kom illustratør Svein Nyhus og bæsjet på idyllen med — «Jo, Kvitebjørn er en isbjørn»! Så altså, er han «en hvit ursus arctos eller normal ursus maritimus»? (En ting er sikkert: Kvitebjørn er i hvert fall ikke en pipe!)

«Unge inviterte» på LNM viser arbeider av Anine Aasen, Per-Erik Larsen og Susanna Antonson

Kritikk

«De kunstdrevne visningsstedene i Oslo har blitt færre, mens de små og mellomstore institusjonene gjerne prioriterer de som allerede er synlige i form av et nettverk i kunstfeltet eller mange følgere i sosiale medier», skrev Nicholas Norton, og påpekte at det gjorde utstillingen «Unge inviterte» på LNM viktig.

«Sannheten har ingen venner i Vesten, lyder tittelen på Jelsen Lee Innocents utstilling på NITJA i Lillestrøm, men spørsmålet er om det i det hele tatt gir mening å snakke om Vesten i en tid hvor de transnasjonale institusjonene vi tidligere har satt vår lit til, som NATO, EU og FN rakner i sømmene», var den dunkle starten på Maria Mosengs kritikk i Kunstkritikk.

«De nominerte kunstnerne later til å være uvanlig utadrettet og opptatt av å sette samfunnsproblemer under debatt» skrev Victoria Durnak om Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling.

«Abels oppfordring later likevel til å være en anti-ironisk insistering på viktigheten av å ha noe håndfast å gå til, og et fellesskap å henvende seg til når realitetene blir for harde» skrev Nora Joung om «Back to the Land» om Jannik Abel på Kunstnernes Hus, som fikk terningkast 6 av Mona Pahle Bjerke

Bjerkes kritikk av Ingunn Utsi «Æ e det æ har gjort» på Nordnorsk kunstmuseum, slo ikke an hos Morgenbladets kritiker Carina Elisabeth Beddari — «Bjerke har flere innvendinger, men teksten viser kanskje først og fremst hvor viktig kulturkunnskap er for forståelsen av samisk kunst».

«Det flyter over av loppismateriale og fortvilelse i Kier Cooke Sandviks utstilling på Podium» konstaterte Line Ulekleiv.

Tommy Olsson skrev om «Vegen heim til Svartskog» av Geir Egil Bergjord og Arild Rein, en bok om Stavanger, der Olsson «kjenner igjen beskrivelsene av den fortvilt kjipe undersiden av denne byen, hvor jeg en gang i stedet for honorar for en samtale om kunstkritikk fikk en bok om oljeindustrien».

Gigantene Elisabeth Harr, Håkon Bleken og David Lynch gikk bort denne måneden.

Raskt oppsummert

  • Elisabeth Haarr døde, 80 år gammel — Hun var aktiv i fagpolitikken og «kjempet for anerkjennelse av tekstilkunsten, for at den skulle få egne juryer og at museene skulle kjøpe inn tekstilkunst» skrev Ellen Aanesen og Unni Rustad fra Kvinnefronten

  • Håkon Bleken døde, 96 år gammel — «Bleken etterlet seg ein eineståande arv som har prega norsk kunst i over eit halvt hundre» skrev Galleri Brandstrup —  «Han var usedvanlig sjenerøs og den første til å rykke ut med støtte til yngre kunstnere» sa Sverre Bjertnæs — «Han tok utgangspunkt i eksistensielle spørsmål og kunsten var en vei til erkjennelse og ikke til underholdning» skrev Øivind Storm Bjerke

  • Norske Billedkunstnere, Norsk Komponistforening og Den norske Forfatterforening støttet opp om bevaring av Palestinsk kulturarv med en «Kunstnerappell» — det skapte rabalder blant noen av foreningenes medlemmer

  • UKS hadde visning av elleve videoverk i loop, til støtte for Palestina, kuratert og organisert av Irmgard Emmelhainz og Nora Adwan

  • Filmen om en palestinsk familie, «Happy Holidays» vant Auroraprisen på Tromsø Internasjonale Filmfestival

  • «Så fikk kulturen likevel plass i regjeringas totalberedskapsmelding» skrev Trond Åm

  • Jan Christensen forklarte til Aftenposten at «moderne kunst dominerte frem til 60-tallet. Deretter brukte man begrepet samtidskunst, som rundt 2005 ble etterfulgt av den ultrakontemporære kunsten. Den er ofte dagsaktuell og preges av estetikker og teknikker man ikke har brukt før» (Dette har vi ikke fått med oss! Hva er kunsten i 2025? Box fresh?)

  • Katrine Agpalza Pedersen ble ny kurator for samtidskunst og Ana María Bresciani ble kurator for modernisme på MUNCH, meldte Subjekt (men hvor er kuratoren for det ultrakontemporære?)

  • «En kunstsamling blir til», en stor presentasjon av nyinnkjøpte kunstverk i Oslo kommunes kunstsamling ble stilt ut på Gamle Munch
  • Kunstavisen minnet oss alle om at vi lever i et monarki med to saker på rappen — «Kronprinsen besøkte Oslo Met, tekstilkunst sto på agendaen» og «Dronningen åpner suksessrik Munch-utstilling i Roma»

  • Den danske billedhoggeren Fredrik Tydén vant konkurransen om å designe nye kirkedører til Nidarosdomen med hjelp av KI. Han konkurrerte bl.a. mot Hilmar Fredriksen, Ida Ekblad og Marius Engh
  • Tøyenbadet ble tagget ned dagen før åpningen, inkludert en del av veggarbeidet til Ida Madsen Følling. «At også et eksisterende kunstverk ble tagget er veldig ugreit» kommenterte kulturbyråden til Aftenposten, men byråden vil samtidig «åpne for grafittikunst på betongveggene» (at Aftenposten ikke klarer å kreditere kunstneren med navn selv når de åpner saken med bilde av verket, er også veldig ugreit!)

  • Jon Larsen, autodidakt «jazzmusikeren og bildekunstner» fikk en miniplanet oppkalt etter seg — «63788 Jonlarsen»

  • Vibeke Løkkeberg feiret 80 år

  • AK Dolvens «Engel» på Henie Onstad, som ble ødelagt på 2000-tallet er tilbake — den består av «fire marmorplater plassert på bakken. Disse er utstyrt med varmekabler, slik at snøen smelter bort og et avtrykk oppstår»

  • Hvis du ønsker fakta, dybde, nyansert rapportering, gode poenger, eller en artig quiz, ikke ta denne kulturquizen fra NRK!

  • Trine Skei Grande reagerte på at finansministeren hadde møter om Nationaltheatret uten at kulturministeren var til stede.  «Siv Jensen ville ha invitert meg», mente Grande, og lurte på om Jaffery hadde «abdisert»

  • Kunstsilo sitt besøkstall i 2024 var — må vi bry oss?

  • Bjarne Melgaard anket dommen fra Oslo tingrett

  • Kapital intervjuet Reitan om PoMo: «PoMo har rundt 25 verker i samlingen sin, det er primært utenlandske samtidskunstnere. Vi prøver å få tak i ting som man ellers ikke får sett i Norge eller i Norden. Museumsstrategien er å kjøpe samtidskunst, og vi har et stort fokus på innkjøp av kvinnelige kunstnere. 60 prosent av innkjøpsbudsjettet skal bare gå til kvinnelige kunstnere» 

  • Eline Bjerkan i Scenekunst skrev om Nye Hjorten Teater (som har fått seg en lysekrone av Ida Ekblad): «Omstendighetene rundt forestillingen gjorde mer inntrykk i så måte, der jeg sto klemt mellom østersdisken, milliardærmenn med yngre kjærester samt en politiker kjent for kritikkverdig omgang med unge partifeller»

  • Kunstsamler Stein Erik Hagen ga Frp 7 millioner kroner, og Høyre 5 millioner og planlegger nå en ny, privat skulpturpark på sitt gods i Skottland

  • En trio av førsteamanuensiser beskyldte Kulturskolene for strukturell rasisme, og mente ledelsen «viser en manglende evne til å lytte og la ulike stemmer forstyrre den harmoniske hvite monologen i maktposisjoner»

  • VGs bidrag til kunstdebatten var en laaang sak om at «Milliardær Christian Ringnes har kjøpt et kunstverk av stortingspolitiker Jenny Klinge (Sp) for 22.500 kr — Verket «Og kva så?» viser en kvinne som sluker en mann (omtalt som «gigakuk-spaghettimannen») og er Ringnes valentinsgave til kjæresten» (Dårlig gave Ringnes!)

  • Et maleri (med et maleri inne i maleriet) av Edvard Munch ble gjenoppdaget

  • Christian Krohgs «Albertine i politilægens venteværelse» ble flyttet fra Nam til Musée d`Orsay i Paris

  • Norwegian Crafts står bak et samarbeid med kunstmessen Ceramic Brussels

  • Berlin må spare 3 milliarder euro, 130 millioner kuttes fra kulturfeltet, som utgjør 12,5 % av kulturbudsjettet. «Noe av det første som kan ryke, er tilbudet om offentlig subsidierte atelierplasser til kunstnere» skrev Endre Ugelstad Aas

  • Det er ti år siden angrepet på Charlie Hebdo «Karikaturtegningen utsettes for stadig økende press», skrev Vilde Tennfjord og Vidar Strømme i Subjekt (men karikaturtegningene i Subjekt er dessverre dårlige karikaturer på karikaturtegning)

  • David Lynch døde — Lynchiansk ble definert i 1996 av David Foster Wallace (i en tekst som er verdt å lese) som «a particular kind of irony where the very macabre and the very mundane combine in such a way as to reveal the former’s perpetual containment within the latter» (Lynch ble visst en gang observert på vei inn i det norske regjeringskvartalet for å snakke med Kristin Halvorsen om at «transcendental meditasjon burde bli en del av pensum for alle skoleelever»)

  • Jelisaweta Lichatschowa ble avsatt som direktør for Pusjkinmuseet i Moskva, grunnet sine uttalelser og kritikk av russisk kulturpolitikk som propaganda — hun har blant annet sagt at «Stalin er vår Mikke mus»

  • National Portrait Gallery ble anklaget for nepotisme

  • Kunsthandleren Ron Rivlin mistet 30 verk av Andy Warhol og 15 av Keith Haring da hans hjem i Pacific Palisades i LA brant ned

  • Los Angeles brannen holdt også på å brenne ned Getty art center med en samling på 125,000 verk av b.la  Rembrandt, Turner, Van Gogh og Monet, og 1.4 millioner dokumenter — men «Its roofs are covered with crushed stone to prevent embers igniting, and even in the gardens, resilient plants were chosen. Inside, the galleries can be closed off with a vault-like double door that, museum officials say, is practically impenetrable»

  • «It was commissioned by a Greek king, made its creator a superstar and in his native Denmark attracted crowds like no other painting before. Then it mysteriously disappeared», skrev The Guardian om Carl Bloch’s «Prometheus Unbound» som nå kan ses igjen på CAMU i Athen

  • «David Hockney unveils unseen work for major Paris retrospective» skrev The Guardian

  • «Ai Weiwei Speaks Out On DeepSeek’s Chilling Responses» skrev Hyperallergic

Dissonansen mellom virkeligheten og det virkelige er en rød tråd i Lynchs arbeid, i følge Žižek.

Langlest

En tekst av Žižek om Lynch og Prerafaelittene i e-flux.

«Why Is Small Art So Big Right Now?» lurte Kate Brown i Artnet.

«In the 1860s, Charles Baudelaire bemoaned what we might now call doomscrolling» skrev Max McGuinness i Aeon om avisenes fremvekst i Paris.

De blir bare lengre og lengre disse oppsummeringene. På tide å gi seg!

Ilija Wyller viser utstillingen «Come What May» på Brandstrup.

I Oslo

Kunstnerforbundet med Nils Elvebakk Skalegård, Inga-Wiktoria Påve og Lene Baadsvig Ørmen — Ilija Wyller med «Come What May» på Brandstrup — «Truth Has No Friends in The West» av Jelsen Lee Innocent på NITJA —Fredrik Berbergs «NEW WORKS» på Pachinko — Galleri K med «Paintings» av Kira Wager — Kåre Kivijärvi på Bærum Kunstforening — «Shadows Walking Over the Sea» på UKS — Kunstnernes Hus viser Jannik Abels «Back to the Land» — Dalype Galleri med Aili Strømsted og Elena Haugen Kyriakou samt René Bjerke — Mellomrommet Sagene med «Vandringer i mellomrom» av Kristin Ytreberg — Joen Vedel’s NOW-TIME TV på Kunstnernes Hus — LNM viste «Unge inviterte 2025» med Anine Aasen, Per-Erik Larsen og Susanna Antonsson — FORMAT med Sigurd Brongers «Bærbare objekter/ Carrying Devices» — Olav Ringdal på Trafo med «Rotvelt»«Mark» av Suleman Aqeel Khilji på STANDARD — «DAM» av Inger Lise Hansen på Atelier Nord

Christopher Walken sier nei takk til teknologi. Han foretrekker pensel.

I mellomtiden

Filmlegenden Christopher Walken har bodd 50 år i Connecticut med kona Georgianne Walken – og har aldri eid en mobiltelefon! «I don’t have technology, I’ve never emailed or, what do you call it, Twittered», fortalte han The Wall Street Journal. I stedet prøver han seg litt på maleri, «So many actors paint. I’ve tried. I look at it and think, It’s too bad it’s not better».

Møt kunstnerne Niels Munk Plum og Damien Ajavon i samtale med utstillingskurator Håkon Lillegraven og kurator Ana Maria Bresciani 8. februar.

Tilbake til BO

BO har åpnet året med utstillingen Looming/Looping med arbeider av Niels Munk Plum og Damien Ajavon, kuratrert av Håkon Lillegraven – som allerede har fått omtale i blant annet Blikk og Aftenposten.

Den 8. februar fra kl 14:00 inviterer kunstnerne og kurator til kunstnersamtale i galleriet med kurator Ana Maria Bresciani.

Siste uke i februar er det duket for nye utstillinger på BO, når avgangsstudentene fra Kunstakademiet på KHiO, David Noro og Klara Rosenlund viser sine respektive soloprosjekter på BO fra 24. februar til 1. mars. 

God februar!

Søknadsfrister:

  • Prosjektstøtte billedkunst, Fond for lyd og bilde, 4. februar
  • Kuratorer til prosjekt innenfor LES-ordningen, KORO, 10.02
  • Kurator til Skjold leir, KORO, 12.02
  • Kunstfaglige publikasjoner og manusutvikling, Norsk kulturfond, 4. mars
  • Prosjektstøtte til kunstnere i etableringsfasen, 4. mars
  • Prosjektstøtte – kunstnere, visuell kunst, 4. mars
  •  
  •