Klara Rosenlund

Tiden renner K. Rosenlund ut av hendene. Sjefen har uten rom for tolkning beordret at den må holdes. Strupen føles tørr av stundens alvor, kaffen stiller ikke tørsten. I stedet får den tiden til å akselerere – pusten med. Koffeinet og stresset får hendene til å skjelve, og nå lekker tiden med full kapasitet.

Klokken slår 17:00. Kontoret oppløses i en sky av piksler som reorganiserer seg til bildet av en ukjent gate. Oksygenmangelen, forårsaket av den grunne pustingen og den store mengden koffein, har ført til en svimmelhet som ytterligere forverres av det brå sceneskiftet.

Desorientert går hun seg vill i den ukjente byen.

Hun spør forbipasserende om veien. De gir alle forskjellige beskrivelser, som hun følger i mangel på noe bedre å gjøre. Kvelden blir til natt, blir til dag, som igjen blir til neste dag. Til slutt kommer mandag morgen.

Inngangskortet har en portrettbilde i høyre hjørne. Dørvakten gransker det mistenksomt, men slipper henne til slutt igjennom.

Heisen stiger raskt til femte etasje. Hun går til kjøkkenet for å lage en kopp kaffe. Over kjøkkenbenken henger en lapp: «Moren din jobber ikke her.»

Plutselig husker hun, at det gjør ikke hun heller.

I Klara Rosenlunds utstilling Office Hours er den åpne kontorløsningen utgangspunkt, scene og beholder for en utforsking av kunstnerskapet och arbeidslivets strukturer. Filmede samtaler, installasjon og scenografiske grep kombineres for å undersøke grenselandet imellom kunsten og de strukturerne den er avhengig av. I løpet av utstillingsperioden vil Rosenlund bruke galleriet som et midlertidig kontor, der galleriets åpningstider definerer rammen for Rosenlunds arbeidsdager.