Støttet av Norsk Kulturråd og Kulturetaten. Åpningstider: Ons - søndag 12 - 16. ​Rådhusgata 19, ​Anatomigården 0158, Oslo

Hanne Lydia Opøien Figenschou

  1. 22.det er jeg som er turisten, blar gjennom livet som en Lonely Planet, setter bokmerker, ser ting gjennom linser, venter på den endeligedestinasjonen Turist, person som reiser i eget og/eller andre land for sin fornøyelses skyld; person som oppholder seg midlertidig utenfor hjemmet i ikke-ervervsmessige øyemed.(Store Norske Leksikon) Jeg reiser i mine tegninger. Motivene inkluderer, parallellt med den subjektive reisen, det vi markedsfører oss med, som representativt for identitet. Klassiske objekter som gensere, sokker, luer, vesker og plastposer. Alle hentet fra ulike reiser, de har blitt med.Jeg reiser ofte mellom sør og nord. I løpet av en time og femti minutter i luften forflytter jeg meg i samme avstand som fra Oslo til langt nedover på kontinentet. Jeg får alltid jetlag ved ankomst. Jeg skriver ofte under disse reisene. Reisene inviterer til observasjoner. Betraktninger av andre som er underveis. På busser, flyplasser, fly og båter. Toaletter. Benker. Serveringssteder. Det skjer noe med menneskene som forflytter seg. Når de reiser sammen eller skjermer seg alene bak digitale gjenstander og glass. Man kan være turist i eget liv. La reiser være en hinne mellom seg selv og noe annet. Som vi bruker digitale plattformer som beskyttelse og iscenesettelse av egne liv. Det finnes også noe naivt og grådig i turismen. De reisendes vilje til å overse flyskam og tilbakeholdenhet. De livstrøtte tvungne samværene med personer der det ikke er mer å si. Utslittheten av jaget på noe som ikke finnes der og da, noe som ikke stemmer med lykken i reklamene. Juli 2018 var jeg på et kunstneropphold ved Kunstkvartalet i Lofoten. Prosjektet var planlagt lang tid i forveien. Allikevel tok det form underveis. Det ble klarere for meg hva det handlet om da jeg så hvordan jeg måtte reise for å komme meg dit jeg ville. I hvilke områder jeg skulle bevege meg, med hvilke transportmidler. Jeg var blitt en turist. Reiser med Hurtigruten, med fly, bilturer og turistnæring med bobiler på smale veier. I mangel av dyrt og prangende kamerautstyr valgte jeg som mange andre kvinnelige turister, å fotografere og filme med mobilen. Uten å tenke iscenesettelse. Tilsynelatende tilfeldig, allikevel beskrivende. Ved å se gjennom billedmaterialet i høyt tempo opphørte den individuelle opplevelsen, den subjektive historien blir minimert. Gjennom opplevelsene blir man en turist. Billedmaterialet som skulle utgjøre den ferdige videoen lå på min datamaskin. Så døde min mor helt plutselig. Jeg mistet min siste gjenlevende foreldre og min beste venn. I et forsøk på å flytte hennes foto til en harddisk for videre bevaring havnet de midt blant mitt eget billedmateriale. Hennes turistfoto infiltrerte mine med sår inderlighet. Slik endret materialet seg og hun får være med i videoen post mortem. Som turist. Under oppholdet i Lofoten gjorde jeg en performance på Valbergstranda. Ord i vann. Folk kom fra fjern og nær, i biler og båter. Jeg leste tekster fra boken Etterskjelv. Naturen skapte den perfekte scenografi. Jeg sto ute i vannet i slagstøvler og ullgenser. Etterhvert som jeg leste kastet jeg arkene bak meg i sjøen. Når det flødde kom ordene tilbake med vannet. I forkant av performancen leste jeg den romerske dikteren Catullus (ca. år 84–54 f.kr) Det var en tilfeldighet at jeg kom over hans tekster. Hans direkte språk. At han tillater seg å vise smerte, forakt og kjærlighet. Han diskuterer sex. Tekstene inspirerte meg til å fortsette å skrive.
  2. 22.the tourist is me, leafing through life like a Lonely Planet, leaving bookmarks, seeing things through lenses, waiting for the final destination Tourist, person travelling through their homeland or foreign countries for entertainment purposes; person temporarily residing abroad in a non-professional capacity. (Store NorskeLeksikon) I travel through my drawings. Parallel to the subjective journey, the subjects include what we use for personal marketing to establish identity. Classic items such as sweaters, socks, hats, purses and plastic bags. All of them residue from previous journeys, they came home with me. I travel regularly between South and North. Within one hour and fifty minutes I travel the same distance as going from Oslo to the Southern part of the Continent. On arrival, I always have a jet lag. I often write on these trips. The trips encourage observation. Views of other travellers. In airports, on buses, planes and boats. Toilets. Benches. Restaurants. Something happens to people when they relocate, when they travel together or hide themselves behind digital units or drinks. You can be a tourist in your own life. Turn travel into a membrane between yourself and something completely different, just like we use digital platforms to protect and stage our own everyday lives. Tourism also has an element of naivety and greed, the traveller’s willingness to transcend CO2footprints and aloofness. The ennui of forced interactions with people who have nothing more to say. The exhaustion from chasing something intangible, something that doesn’t match the happiness in the adverts. In July 2018 I was artist in residence at Kunstkvarteret Lofoten. The project was planned way ahead. Even so, it became a work in progress. It took shape as I realized how I had to travel to get to where I wanted. Which areas I had to move through, and with which means of transportation. I had become a tourist. Travels with Hurtigruten and by plane, road trips and tourism in campers on narrow roads.In the absence of expensive and showy cameras I chose a common option among femaletourists, taking pictures and making videos with my cellphone without staging events.Apparentlyrandom, but still descriptive. By watching the images at accelerated speed, theindividual experience disappears and the subjective story becomes marginal. The resultingexperience turns the viewer into a tourist.The images for the finished video were gathered on my computer. Then, quite suddenly, my mother died. I lost my last living parent and my best friend. In an attempt to move her photos to a hard drive for preservation, they mingled with my own pictures. Her tourist photos infiltrated mine with painful sincerity. The original material thus transformed, she takes part in the video post mortem. As a tourist.During my residence in Lofoten I staged a performance at Valbergstranda. Words in water. People came from near and far, in cars and boats. I read poems from the book Aftershocks. Nature created the perfect backdrop. I was standing in the water wearing wellingtons and a woollen sweater. As I read, I threw the sheets of paper behind me into the sea. At high tide the sea brought the words back to shore. Before the performance I read the Roman poet Catullus (approx. 84–54 BC). I came across his poems by accident. The straight forward language. The willingness to show pain, contempt and love. He discusses sex. His poems inspired me to keep writing.

Åpningstider
Ons – søndag
12 – 16

Adresse
​Rådhusgata 19 ​
Anatomigården 0158
Oslo

Kontakt
E-post: post@billedkunstnerneioslo.no

BO er støttet av Kulturdirektoratet og Oslo kommune.

BO – Billedkunstnerne i Oslo © 2021.  Nettside av Medienor AS