Anatomigårdens historie

BO Billedkunstnerne i Oslo har holdt til i Anatomigården siden høsten 2015 og deler huset med Oslo Open og Praksis Oslo.

Fra Oslo kommunes nettside:

Anatomibygningen som ligger på nordsiden av Christiania Torv, er Oslos eldste bevarte bindingsverkshus. Man tror at dette huset er fra 1700-tallet og at byens bøddel bodde her. Den første private eier er kanselliråd Mathias Stub.

I perioden fra 1815 til 1852 holdt Universitetet med sitt medisinske fakultet til i bygget. Fra 1860 og 40 år fremover hadde billedhuggeren Brynjulf Bergslien atelier her. Det var her han skapte Karl Johan-monumentet og statuen av Henrik Wergeland.

I 1937 flyttet organisasjonen ”Unge Kunstneres Samfund” inn i lokalene og hadde sin virksomhet her fram til 2002.

I perioden 2002 – 2014 disponerte Vardeteateret lokalene.

Fra Jørn Nilsens bok:

«Kildene forteller lite eller intet om når UKS-huset (..Anatomigården) ble bygget- På gamle kart helt fra byens anlegg, er det inntegnet bebyggelse på tomten, og tegelsteinskjelleren med sine buer peker mot midten av 1600-tallet. Bygningen over kjellernivå må imidlertid regnes for å være noe yngre. Det nevnes i forbindelse med Karl XII´s beleiring av byen 1716, og skal da ha fått ille medfart av de svenske dragoner.

I 1785 flyttet en meget driftig herre inn i gården, kjøpmann Hans Chr. Schmidt. Han satte i gang med geneverbrenneri og grisehold, til stor sjenanse for det gode borgerskap. Naboen, generalløytnant Poumeau klaget til Stiftsamtmannen og politiet nedla forbud mot griseriet. Imidlertid fikk Schmidt fortsette sitt geneverbrenneri, og i en oppgave fra 1790 står det oppført blant Christianias 10 største industriforetagende.

I 1815 rykker Universitetet inn i gården, med professor Michael Skjeldrup og hans anatomiske preparater. Det ble innredet forelesningssal, landets første, for 70 studenter. Professoren selv fikk eget oppholdsrom i huset. Det er fra den tid navnet «Anatomigården» skriver seg. Husets første unge kunstner vandret også ut og inn dørene her under anatomens skarpe blikk.
Henrik Wergeland har nemlig ved flere anledninger deltatt i disseksjoner i husets kjeller. Samtidig arbeidet han som amanuensis ved Universitetsbiblioteket som lå ved siden av.

I 1937 kom UKS inn i lokalene, som ble satt til disposisjon av Oslo kommune.»

PIGEN PAA ANATOMIKAMMERET (1836)

Jo det er Hende! O lys hid!
Og slip ei Kniven end paaglid
i denne Armes Hjerte!
O, der er rædsom Vittighed
i Lampens Blik, som stirrer ned
paa denne døde Smerte.

Saa kold dengang den aanded saae
den stolte Verden jo derpaa?
Og frække Øine skar
det Slør igjennem tidligt, som
den stakkels Piges Fattigdom
af gyldne Drømme bar.

Som Blomst i Isen frosset ind
jeg seer et Træk paa denne Kind,
som vel jeg bør at kjende.
Thi Fryden i min Barndomsleeg
før altfor høit min Skulder steeg

– – o var den ikke Hende.
Tvertsover boed’ Hun for os,
i Armod født som i sit Mos
paa Taget Stedmorsblommen.
Fornemme Folk kun fatted svært,
at Blod saa fagert og saa skjært
af Fattigfolk var kommen.

Ak, mangt sligt Aasyn dog jeg saae
som Maanedsrosens Pragt forgaae,
som Sommerfuglestøvet!
Dem Skjebnens Haand for haardt vel tog
og Syndens Spor dem overjog
som Sneglens Sliim paa Løvet.